Kort svar
Varmetap gjennom loft er varme som slipper ut gjennom loftsgulvet og taket. Det skjer fordi isolasjonen er for tynn, sammenpresset eller har glipper, eller fordi varm luft lekker opp rundt loftsluka, spotter og rør. Varm luft stiger, så loftet er ofte stedet i huset der det er enklest å hente inn varmen igjen.
- Hus bygget før 1990 har ofte bare 10–15 cm isolasjon på loftet. Vi anbefaler minst 30 cm totalt på kaldloft.
- Enovas regneeksempel: fra 10 til 25 cm isolasjon sparer ca. 23 kWh per m² i året.
- Blåseisolering av et kaldloft på 100 m² koster normalt 48 000–59 000 kr ferdig utført inkl. mva.
Snø som smelter fort på taket, istapper langs takrenna og et soverom i øverste etasje som aldri blir helt varmt. Det er ofte samme problem: varmen forsvinner opp gjennom loftet. Her går vi gjennom hvorfor varmetap gjennom loft oppstår, tegnene du kan sjekke selv, hva du kan spare og hva det koster å gjøre noe med det.
Hvorfor oppstår varmetap gjennom loft?
Varm luft stiger. Loftsgulvet er derfor den flaten i huset som har mest varme rett under seg, og når varmen slipper ut, er det sjelden bare én årsak:
- For lite isolasjon. Eldre hus har ofte et tynt lag. Ifølge Enova var etasjeskillere før 1955 ofte fylt med spon eller leire, og senere hus har gjerne mineralull som er tynnere enn dagens anbefalinger og ofte sammentrykt.
- Luftlekkasjer. Varm, fuktig luft finner veien opp gjennom loftsluka, nedfelte spotter, kabler, rør og pipeløp. Lekkasjene kan gi større varmetap enn tykkelsen på isolasjonen skulle tilsi.
- Hull i dampsperren. Dampsperren på varm side skal hindre at fuktig inneluft trenger inn i isolasjonen. Hull og dårlige skjøter gir både varmetap og fuktrisiko.
- Glipper i isolasjonen. Matter som er lagt for hånd etterlater ofte glipper langs bjelker og rundt rør. Der går varmen rett gjennom.

01Loftsluka
En luke uten tetningslist og isolasjon på oversiden slipper varm luft rett opp. Det er en av de vanligste lekkasjene og en av de billigste å rette.
02Isolasjonslaget
Gammel isolasjon er ofte bare 10–15 cm, og den kan ha sunket sammen eller ha glipper langs bjelkene. Vi anbefaler minst 30 cm, tett over hele flaten.
03Overgangen ved takfoten
Ytterst mot veggene er laget ofte tynnest, og her må isolasjonen samtidig holde luftespalten åpen.
04Snøen blir liggende
Når varmen holdes nede i boligen, forblir taket kaldt og snøen ligger jevnt. Smelter den i flekker, slipper varme opp.
Tegn på varmetap gjennom loft: 6 ting du kan sjekke selv
De fleste tegnene kan du se uten verktøy, fra bakken eller fra loftsluka. Ett tegn alene er sjelden en fasit, men ser du flere samtidig, er det verdt å se nærmere på loftet.

01Snø som smelter i flekker
Smelter snøen på ditt tak mens naboens ligger hvitt, kan varme slippe opp gjennom loftet.
02Istapper langs takrenna
Varme fra loftet smelter snøen, og vannet fryser igjen ved den kalde takfoten.
03Kaldt rom rett under loftet
Rom rett under loftet som må varmes mer enn resten av huset, peker ofte mot loftsgulvet.
04Bjelkene stikker opp
Ser du bjelkene over isolasjonen fra luka, er laget for tynt. Da går varmen rett opp og smelter snøen på taket.
1. Snøen smelter raskere på ditt tak enn på naboenes
Se på taket en dag med snø og kuldegrader. Smelter snøen i striper eller flekker mens naboens tak ligger hvitt, kan varme slippe opp. Takform, retning og sol påvirker også smeltingen, så sammenlign helst med hus som ligner ditt.
2. Istapper og is i takrenna
Istapper er ofte et tegn på varmetap, men ikke alltid. Når varme fra loftet smelter snøen, renner vannet ned og fryser ved den kalde takfoten. Dårlig lufting og tette takrenner kan gi samme bilde.
Hvor mye kan du spare?
Vi vurderer loftet ditt gratis og regner ut hva etterisolering koster og hva du sparer i året.
3. Kalde rom og trekk i øverste etasje
Må du skru opp varmen i øverste etasje for å få det like lunt som nede, eller blir gulvet der aldri varmt, kan det skyldes loftet. Det gjelder særlig rom med himling rett mot kaldloftet.
4. Trekk eller varm luft rundt loftsluka
Hold hånden mot kanten av luka en kald dag. Kjenner du trekk, eller merker du at det er varmt på loftet like over luka, lekker det luft. En ramme og tetningslist rundt luka er noe av det billigste du kan gjøre.
5. Isolasjonen ser tynn, ujevn eller sammenpresset ut
Se inn fra luka, og gå bare på bjelkene eller en gangbro, aldri på himlingen. Se etter lavt lag, synlige bjelker, tomrom rundt rør og isolasjon som er tråkket ned eller flyttet. Ligger det under 20 cm, er det som regel lønnsomt å legge på mer.
6. Rim, fukt eller muggslukt på loftet
Rim under taket om vinteren, vannmerker, mørke flekker på treverket eller muggslukt betyr at varm, fuktig luft kommer opp og kondenserer. Da må årsaken finnes før det legges på mer isolasjon. Les mer om kondens på loftet.
Det du ser fra bakken og fra luka, kan du kartlegge selv. Å måle tykkelsen over hele loftet, finne skjulte lekkasjer og vurdere dampsperre og lufting gjør vi i ThermoShield™ Analyse, som er gratis.
Hvor mye kan du spare på å isolere loftet?
Det finnes ikke ett tall som gjelder alle hus. Det nærmeste et fast holdepunkt er Enovas eget regneeksempel for etterisolering av tak:
| Enovas regneeksempel | Tall |
|---|---|
| Isolasjon før | 10 cm |
| Isolasjon etter | 25 cm totalt |
| U-verdi etter | ca. 0,17 |
| Spart energi | ca. 23 kWh per m² i året |
| 100 m² ved 1 kr/kWh | ca. 2 300 kr i året |
Eksempelet gjelder Oslo-klima og normal bruk, og det er Enovas tall, ikke et løfte for ditt hus. Hva du faktisk sparer, avhenger blant annet av:
- hvor mye isolasjon som ligger der i dag, og i hvilken stand
- hvor store luftlekkasjene er
- hvor stor del av varmetapet som går via loftet, og ikke via vegger, vinduer og ventilasjon
- hvordan huset varmes opp, og hva strømmen koster
Tommelfingerregelen er enkel: jo mindre isolasjon som ligger der fra før, desto mer gir det å legge på. Et hus med 10 cm gammel isolasjon har mer å hente enn et hus som allerede har 25 cm. Utover strømregningen merker de fleste det på komforten, med jevnere temperatur i øverste etasje og mindre trekk.
Hvor mye kan du spare?
Vi vurderer loftet ditt gratis og regner ut hva etterisolering koster og hva du sparer i året.
Hvor mye isolasjon bør det være på loftet?
Vi anbefaler minst 30 cm isolasjon totalt på kaldloft, og Enova anbefaler det samme: minst 300 mm. Hus bygget før 1990 har ofte bare 10–15 cm. Tørr og hel gammel isolasjon kan ligge, og den teller med i totalen, så du trenger sjelden å fjerne den.
Tykkelsen er bare halve svaret. Et lag som ser tykt ut, kan isolere dårlig hvis det er sammenpresset eller har glipper. Innblåst isolasjon legger seg tett rundt bjelker, rør og skjøter, der matter nesten alltid etterlater en glipe. Les mer om forskjellene i glassull, steinull eller trefiber.
Hva koster det å etterisolere loftet?
Blåseisolering av kaldloft koster hos oss normalt rundt 600 kr/m² inkl. mva ferdig utført på et mindre loft, og mindre per m² på store loft. Veiledende priser:
| Loftsflate | Pris ferdig utført inkl. mva |
|---|---|
| 60 m² | 38 000–46 000 kr |
| 80 m² | 43 000–53 000 kr |
| 100 m² | 48 000–59 000 kr |
| 150 m² | 61 000–75 000 kr |
| 200 m² | 74 000–90 000 kr |
Prisen gjelder hele jobben: tetting av luftlekkasjer, vindavledere langs takfoten, brannisolasjon rundt pipa, Hunton trefiber til anbefalt tykkelse, rydding samme dag og dokumentasjon til Enova-søknaden. Fast pris får du etter gratis loftanalyse. Se mer i hva blåseisolering koster.
Priskalkulator
Regn ut prisen for ditt loft
Juster loftsflaten og svar på ett spørsmål, så ser du prisspennet med en gang. Du trenger ikke oppgi kontaktinfo først.
- Prisen med en gang, uten forpliktelser
- Hele jobben inkludert, ferdig utført
- Fast pris etter gratis loftanalyse
Enova-støtte til etterisolering av loft
Enova dekker i dag 25 % av godkjente kostnader, inntil 150 kr per m² og maks 22 500 kr, for boliger med byggesøknad godkjent før 1. juli 1997. Søknaden må godkjennes før arbeidet starter. Vilkårene kan endres, så sjekk enova.no. Vi har skrevet en egen guide til Enova-støtte for etterisolering av loft.
Etterisolering av loft: hva bør gjøres først?
Mange tenker at løsningen er å legge på mer isolasjon. Men rekkefølgen betyr noe. Før det nye laget kommer på plass, bør dette være i orden:
- Luftlekkasjer. Tett rundt luka, spotter, kabler og rør. Isolerer du over lekkasjer, kan fuktig luft fortsatt sive opp og bli fanget under det nye laget.
- Dampsperre. Den skal være hel og tett på varm side.
- Pipe og avtrekk. Pipa trenger brannisolasjon og avstand etter kravene, og avtrekkskanaler må føres riktig gjennom isolasjonen.
- Lufting ved takfoten. Isolasjonen må ikke tette luftespalten. Vindavledere langs takfoten holder den åpen. Les mer om lufting av kaldloft.
- Taket. Lekkasjer fra taket kan skjules under ny isolasjon. En taksjekk gir deg bildet før du går videre.

01Tettet loftsluke med ramme
En ramme rundt luka holder isolasjonen på plass, og tetningslist stopper lufta.
02Tettede gjennomføringer
Hull rundt spotter, kabler og rør tettes før isolasjonen blåses inn.
03Minst 30 cm isolasjon
Innblåst trefiber legger seg jevnt over hele flaten og tett rundt bjelkene.
04Vindavleder ved takfoten
Holder luftespalten åpen, så loftet luftes fra takfot til møne.
05Brannisolasjon rundt pipa
Pipa får brannisolasjon og den avstanden kravene setter.
Kan du etterisolere loftet selv?
Delvis. Mange kan selv sette tetningslist og ramme rundt loftsluka, rydde loftet og legge matter på åpne, lett tilgjengelige flater.
Fukt, dampsperre, lufting og gjennomføringer bør vurderes av noen som gjør dette ofte. Feil her kan gi fuktskader som koster mer å rette enn de koster å unngå. Matter blir dessuten sjelden helt tette rundt bjelker og rør. Arbeid på loft betyr også fallfare og støv, så bruk verneutstyr og gå aldri på himlingen.
Slik stopper vi varmetap på kaldloft med ThermoShield™
ThermoShield™ er vår blåseisolering av kaldloft. Vi blåser inn Hunton trefiberisolasjon fra lastebilen med en slange gjennom loftsluka. Isolasjonen legger seg jevnt over hele flaten, også i hjørner og rundt bjelker der matter er vanskelige å få tette.
- Gratis loftanalyse først. Vi måler, fotograferer og sier hva som mangler, før du bestemmer deg.
- Lekkasjer og lufting. Vi tetter luftlekkasjer, setter inn vindavledere langs takfoten og brannisolerer rundt pipa.
- Ferdig på en dag. De fleste kaldloft er ferdige på 4–8 timer, og du kan bo hjemme mens vi jobber. Vi rydder samme dag.
- Dokumentasjon. Du får bilder før og etter og det du trenger til Enova-søknaden.
Vi jobber i Oslo, Akershus og Innlandet. Vi isolerer loftsgulvet på kaldloft, ikke vegger, skråtak innenfra eller kjeller. Se eksempler under resultater.
Usikker på hvordan loftet ditt har det?
I ThermoShield™ Analyse måler vi isolasjonen, ser etter lekkasjer og fukt og sier ærlig om etterisolering lønner seg hos deg. Analysen er gratis.
Priskalkulator
Ikke klar for befaring ennå?
Juster loftsflaten og svar på ett spørsmål, så ser du prisspennet med en gang. Du trenger ikke oppgi kontaktinfo først.
- Prisen med en gang, uten forpliktelser
- Hele jobben inkludert, ferdig utført
- Fast pris etter gratis loftanalyse
Ofte stilte spørsmål om varmetap gjennom loft
Hva er varmetap gjennom loft?
Det er varme som slipper ut av boligen gjennom loftsgulvet og taket, enten gjennom tynn eller dårlig isolasjon eller gjennom luftlekkasjer rundt luke, spotter og rør.
Er istapper et tegn på varmetap?
Ofte, men ikke alltid. Istapper dannes når varme fra loftet smelter snøen og vannet fryser ved takfoten. Dårlig lufting og tette takrenner kan gi samme bilde.
Kan dårlig isolasjon gi fukt på loftet?
Ja. Varm, fuktig luft som lekker opp, kan kondensere mot kalde flater under taket. Over tid kan det gi mugg og råte. Derfor tetter vi lekkasjene og sjekker luftingen før vi isolerer.
Hvor mye isolasjon bør ligge på loftet?
Vi anbefaler minst 30 cm totalt på kaldloft. Hus bygget før 1990 har ofte bare 10–15 cm.
Kan ny isolasjon legges oppå den gamle?
Ja, hvis den gamle er tørr og hel. Da teller den med i totalen. Er den våt, muggen eller full av hull, må den vurderes nærmere.
Hvor lang tid tar det å blåseisolere et loft?
De fleste kaldloft er ferdige på 4–8 timer. Du kan bo hjemme mens vi jobber.
Gjelder dette også borettslag og sameier?
Ja, prinsippene er de samme, men beslutningen tas gjerne av styret og gjelder flere bygg. Se tilbudet vårt til borettslag og sameier.
